Det Norske Akademis Ordbok

joniker

joniker 
substantiv
Informasjon
BØYNINGen; jonikeren, jonikere
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
jonikeren
ubestemt form flertall
jonikere
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[jo:´nikər]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
jf. tysk Ioniker, etter senlatin Ionicus, navn på versefot (jf. suffiksene -er og -iker), via latin Ionicus (adjektiv), fra gresk Ionikos, avledet av Iones; se joner
BETYDNING OG BRUK
metrikk, i klassisk diktning på gresk eller latin
 versefot som består av to lange og to korte stavelser
 | jf. pseudojoniker