Det Norske Akademis Ordbok

joint

joint 
substantiv
Informasjon
BØYNINGen; jointen, jointer
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
jointen
ubestemt form flertall
jointer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[dʒåint]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra engelsk joint, grunnbetydning 'sammenføyning, forbindelse', også 'kneipe, bule, tvilsomt tilholdssted', fra fransk joint, perfektum partisipp av joindre 'forbinde'
BETYDNING OG BRUK
muntlig
 sigarett med hasj eller marihuana
 | jf. rev, bønne, tjall
SITATER
  • Karl trekker fram en skinnpung som henger i ei snor rundt halsen, åpner den og fisker opp en joint
     (Børre Karterudseter Sannheten? Ja og nei! 29 1977)
  • han pelte fram jointene og la dem ut på bordet
     (Jon Ewo Uten filter 16 1998)
  • jointen [har ikke] rukket å gjøre ham sløy
     (Tove Nilsen Kreta-døgn LBK 2003)
  • dersom du er avhengig av å røyke en joint om morgenen for å komme deg igjennom dagen, har du … et problem
     (Jon Niklas Rønning Generasjon Facebook 55 2009)
  • den jordaktige lukta fra jointen
     (Zeshan Shakar Tante Ulrikkes vei 400 2017)