Det Norske Akademis Ordbok

johannitter

johannitter 
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; johannitteren, johannittere
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
johannitteren
ubestemt form flertall
johannittere
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[johani´t:ər]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
via tysk Johanniter, fra middelalderlatin (ordo) Johannita(e) 'johannittene(s) (orden)', navn på klosterorden som er oppkalt etter døperen Johannes og ble grunnlagt i Jerusalem ca. 1050 med pleie av syke og sårede (under korstogene) som formål; jf. suffiksene -itt og -er
BETYDNING OG BRUK
kirkehistorie, nå sjelden
 malteserridder
; medlem av johannitterordenen
; johannitterridder
 | jf. tempelridder
SITATER
  • min far var særlig knyttet til Augustin … som Deres bror … Johannitteren
     (Sissel Lange-Nielsen Laokoon 63 1987)
  • johannitternes orden eksisterer ennå, de driver både sykehus og ambulansetjeneste
     (Vårt Land 04.08.2014/del 4/17)
  • det ville være underlig om [Sigurd Jorsalfare] med sine interesser ikke kontaktet johannitterne, kanskje allerede i England, men høyst sannsynlig i Jerusalem
     (Klassekampen 27.07.2015/28)