Det Norske Akademis Ordbok

johan

johan 
adjektiv
MODERAT BOKMÅLubøyelig
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[jo:`han]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
etter mannsnavnet Johan
BETYDNING OG BRUK
slang, nå sjelden, om handlemåte, oppførsel e.l.
 dum
 | jf. harry
SITATER
  • det blir så johan om jeg skal resymere noe av handlingen [i showet]
     (Dagbladet 1973/244/21/2)
  • det er nærmest [blitt] litt «johan» – litt rart og dumt – å synge på utenlandsk når man kan synge på norsk
     (Dagbladet 1976/14/18/2)
  • rasisme var for bønder, johan som faen
     (Morten Jørgensen Kongen av København 97 1997)
  • totalt kårni og johan rett og slett
     (Torbjørn Moen Rock, regn og varmvåte kyss 80 1990)
  • det syntes vi var johan, men da fikk vi alle mot oss
     (Øystein Sunde Kjekt å ha – 1 75 1990)
1.1 
ufiks
; umoderne
EKSEMPEL
  • se johan ut
slang, nå sjelden, om person
 dustete
SITAT
  • er du helt Johan, du’a?
     (Stein Mehren De utydelige 59 1972)