Det Norske Akademis Ordbok

jingo

jingo 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; jingoen, jingoer
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
jingoen
ubestemt form flertall
jingoer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[dʒi´ŋgo]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra engelsk jingo, substantivering av jingo (interjeksjon); opprinnelig brukt som trylleformel, i eden by jingo!, brukt i refrenget i en nasjonalistisk revyvise fra 1878
BETYDNING OG BRUK
mest om eldre og utenlandske (engelske og amerikanske) forhold
 ytterliggående nasjonalist