Det Norske Akademis Ordbok

jingle

jingle 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; jinglen, jingler
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
jinglen
ubestemt form flertall
jingler
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[dʒi´ŋ(ə)l]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra engelsk jingle (substantiv), til jingle (verb) 'ringe (i bjeller)', lydord
BETYDNING OG BRUK
musikk
 kort, iørefallende musikksnutt som brukes for å tiltrekke lytternes oppmerksomhet i radio eller TV, f.eks. i reklame eller som kjenningsmelodi i programposter
; lydvignett
SITATER
  • en jingle er et eller annet artig innslag, musikk og/eller prat av noen sekunders varighet for å minne lytterne på at det er Nattradioen som er på luften
     (Aftenposten 06.07.1985/18)
  • den eksplosive økningen i bruken av korte musikkbiter til å introdusere programmer og enkeltinnslag i etermediene, såkalte jingler, har skapt et stort «tyve-marked»
     (Kampanje 1987/5/16/1)
  • nå lager jeg jingler til nærradioer og musikk til reklamefilmer
     (Morten Jørgensen Sennepslegionen 11 1987)
  • en Petre-jingle svosjet gjennom bilkupeen før «You’re All The Same» dundret løs i eteren
     (Anders Bortne Et bra band 205 2005)