Det Norske Akademis Ordbok

jeksel

jeksel 
substantiv
BØYNINGen; jekselen, jeksler
UTTALE[je´ks(ə)l]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av norrønt jaxl
BETYDNING OG BRUK
en(hver) av tennene som hos mennesker og pattedyr sitter innenfor hjørnetennene
; kinntann
SITATER
  • [hun så] grossereren sidde kjed og stange sig med tinden af sølvgaffelen op i en jæksel
     (Jonas Lie Samlede Digterverker VII 170)
  • Andrea stakk en lillefinger i munnen og gravde seg ettertenksomt i en dårlig jeksel
     (Torborg Nedreaas Trylleglasset 95 1950)
  • dypt nede i en av jekslene mine kjente jeg en svak murring
     (Gunnar Staalesen De døde har det godt LBK 1996)