jeksel
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; jekselen, jeksler 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
jekselen
ubestemt form flertall
jeksler
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[je´ks(ə)l]
ETYMOLOGI
av norrønt jaxl
BETYDNING OG BRUK
en(hver) av tennene som hos mennesker og pattedyr sitter
innenfor hjørnetennene
; kinntann
SITATER
-
[hun så] grossereren sidde kjed og stange sig med tinden af sølvgaffelen op i en jæksel
-
Andrea stakk en lillefinger i munnen og gravde seg ettertenksomt i en dårlig jeksel
-
dypt nede i en av jekslene mine kjente jeg en svak murring