Det Norske Akademis Ordbok

jeep

jeep 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; jeepen, jeeper
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
jeepen
ubestemt form flertall
jeeper
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[jip:], [ji:p]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra amerikansk-engelsk jeep, trolig dannet etter uttalen av G.P. [dʒi: pi:], forkortelse for General Purpose (vehicle) '(kjøretøy til) alminnelig bruk' og muligens påvirket av tilnavnet til en tegneseriefigur ved navn Eugene the Jeep, som var full av kraft og evner
BETYDNING OG BRUK
1 
lite militærkjøretøy (konstruert i USA under den annen verdenskrig), med stor trekk-kraft og evne til å kjøre både på landevei og i terreng
SITATER
  • jeepene dannet selvsagt også sitt innslag i toget
     (Aftenposten 1945/285/1/6)
  • traktorer og lastebiler, jeeps og land-rovers
     (Naturen 1963/278 Knut Fægri)
2 
terrenggående kjøretøy beregnet på ikke-militær bruk
SITATER
  • vi har sett for oss åpen jeep og vil helst dra for oss selv
     (Tove Nilsen Kreta-døgn LBK 2003)
  • en strandet jeep sto midt i en sving; både passasjerer og sjåfør hadde gitt opp og gått videre til fots
     (Erika Fatland Høyt 527 2020)