Det Norske Akademis Ordbok

jangle

jangle 
verb
Informasjon
BØYNINGjanglet, janglet, jangling
preteritum
janglet
perfektum partisipp
janglet
verbalsubstantiv
jangling
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ja`ŋlə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
jf. eldre dansk jangle 'gå usikkert; henge løst'; jf. også dialektalt og dansk dialekt janke 'gå usikkert, uten mål'
BETYDNING OG BRUK
1 
dialektalt
 gå uten bestemt mål
; rusle
SITATER
  • Jorunn tenker på hvordan det var før, og at de bestandig gikk arm i arm og jangla … utmed rennesten … nedi rennesten … oppå fortauet
     (Gerd Brantenberg Sangen om St. Croix 184 1979)
  • overført
     
    Egil utålmodig: «Jævla kællæne, ute og janglær!»
     (Kjell Ola Dahl Seksognitti 35 1994)
     | om bil og passasjerer som slenger hit og dit under uvøren kjøring
2 
dialektalt
 tøyse
; snakke tøys
SITAT
  • for oss andre får [standup-komikeren Beyer-Olsen fra Rakkestad] jangle og tøyse så mye han vil. Så får det heller være at språkfolket surner når han tøyser på dialekt
     (f-b.no (Fredriksstad Blad) 07.01.2016)