jan
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; janen, janer 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
janen
ubestemt form flertall
janer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ja:n]
ETYMOLOGI
av uviss opprinnelse
BETYDNING OG BRUK
dialektalt, som noaord
ørn
SITAT
-
man nævnte ikke altid denne fugl ved dens rette navn, naar man var paa fiske, man kaldte den «Jana»