jamse
verb
BØYNINGjamset, jamset, jamsing 
preteritum
jamset
perfektum partisipp
jamset
verbalsubstantiv
jamsing
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ja`msə]
ETYMOLOGI
trolig opprinnelig lydord; jf. svensk jamsa 'tygge langsomt; lete
etter ordene'
BETYDNING OG BRUK
1
dialektalt
tygge langsomt
; gumle
SITAT
-
[valpen] jamset og pattet(Sigrid Undset Samlede romaner og fortællinger fra nutiden III 118)
2
tale utydelig
; lete etter ordene
SITAT
-
Reiersen begyndte at stamme og jamse for at sige noget(Amalie Skram Samlede Værker II 501)
UTTRYKK
jamse opp
ramse opp (noe som er tillært eller lest fra manuskript)
-
prestens veltalende, rutinerte munn som jamset opp alt dette med at døden skulle ikke være, ei heller sorg og jammer