Det Norske Akademis Ordbok

jammerdal

jammerdal 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
fra tysk Jammertal, etter latin vallis lacrymarum 'tårernes dal', i Vulgata (latinsk oversettelse av Bibelen), Sal 84,7
BETYDNING OG BRUK
jorden, verden som stedet for elendighet, lidelse og sorg (til forskjell fra himmelen med sin salighet)
SITATER
  • [livet er] en jammerdal, ja. Og det gør vi det da også ærligt og redeligt til
     (Henrik Ibsen Gengangere 123 1881)
  • et liv mindre, en vanskjøttet og ulykkelig mindre i jordens store jammerdal
     (Ragnhild Jølsen Samlede skrifter II 219)
  • dette her [dvs. Oslofjorden] er jorden og resten av den er en jammerdal
     (Herman Wildenvey Samlede Dikt II (1957) 143)
  • Johan kjente han godt, det var en likandes kar, et menneske i Guds jammerdal, han var for god for denne verden
     (Karsten Alnæs Trollbyen 40 1992)
  • [hun] hadde slitt og fekta for familie og seg sjøl. Og tapt til slutt, eller vunnet, for nå lå veien til himmelens herligheter åpen, og det måtte de takke for i bønn … Edvard hadde måttet bli igjen i jammerdalen
     (Atle Næss Østre linje 151 1994)
sted fylt av elendighet og klaging
SITATER
  • i konduktør Guptas fravær begynner en stille evakuering av passasjerer fra jammerdalen bakerst i vogn nummer 16
     (Torbjørn Færøvik India 445 1999)
  • i sin tale sa hun seg dypt uenig i alle som fremstiller Norge som en jammerdal der det meste er mislykket, galt eller på skakke
     (aftenposten.no 12.09.2008)
spøkefullt, om person
SITAT