Det Norske Akademis Ordbok

jammer

Likt stavede oppslagsord
jammer 
substantiv
MODERAT BOKMÅLen
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ja´m:ər]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra nedertysk jamer, jammer, tysk Jammer, substantivering av et adjektiv med betydningen 'sørgelig, bedrøvelig'
BETYDNING OG BRUK
1 
litterært
 sørgelig, elendig tilstand
; elendighet
; ulykke
SITATER
  • [det var] ikke én, som fatted min jammer
     (Henrik Ibsen Gildet på Solhaug 34 1883)
  • en isnende fornemmelse af livets jammer
     (Amalie Skram Samlede Værker II 654)
  • selve det langsomme i denne gang hadde sin pine og jammer
     (Peter Egge Lænken 246 1908)
2 
det å jamre
; jarmring
SITATER
  • [Irlands] toner i balladens jammer forfølge emigrantens fjed
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter II 109)
  • nu har vi efterspillet. Gråd og jammer
     (Henrik Ibsen De unges forbund 99 1874)
  • taarer og halvklar jammer over denne ungdom, som skulde tørre hen
     (Alexander L. Kielland Fortuna 143 1884)
  • paany fyldte salmesangen kirken – … blandet med daabsbørnenes modvillige jammer
     (Ragnhild Jølsen Samlede skrifter II 256)
  • det er … blitt nokså alminnelig å jamre over den utilstrekkelige ytringsfriheten. Denne jammeren har liten hensikt
     (Torborg Nedreaas Ytringer i det blå 14 1967)