jamboree
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; jamboreen, jamboreer 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
jamboreen
ubestemt form flertall
jamboreer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ʃambore:´], [dʒæmbori:´]
ETYMOLOGI
fra amerikansk-engelsk jamboree 'lystig sammenkomst', av uviss opprinnelse;
først brukt i nåværende betydning i 1920
BETYDNING OG BRUK
idrett
stor, internasjonal speiderleir som arrangeres hvert fjerde
år på skiftende steder
SITATER
-
amerikanernes leir i jamboreen i sommer(A-magasinet 21.09.1929/22)
-
han reiste på speiderleir, jamboree het det, til Mandal
-
[NN viste] lysbilder og fortalte fra jamboreen i Japan sist sommer(Sarpsborg Arbeiderblad 07.03.2016/32)