jakuter
substantiv
BØYNINGm; jakuteren, jakutere 
ukjent
m
bestemt form entall
jakuteren
ubestemt form flertall
jakutere
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[jaku:´tər]
ETYMOLOGI
avledet med suffikset -er av stedsnavnet Jakutia; alternativt navn på
republikken Sakha i Øst-Sibir
BETYDNING OG BRUK
medlem av et mongolsk folk som snakker et tyrkisk språk
og er bosatt i Jakutia (Sakha) i Øst-Sibir
SITAT
-
nærmere 300 000 innfødte jakutere som driver beskjedent jordbruk