jakobitt
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; jakobitten, jakobitter 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
jakobitten
ubestemt form flertall
jakobitter
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[jakåbi´t:]
ETYMOLOGI
fra engelsk Jacobite, avledet av mannsnavnet Jacobus, latinsk navn
på den britiske kong Jakob (engelsk James) II (1633–1701); jf. suffikset -itt
BETYDNING OG BRUK
om eldre britiske forhold
tilhenger av den britiske konge Jakob II etter hans abdikasjon
i 1688, og av hans sønn, tronpretendenten Jakob Edvard