jakobiner
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; jakobineren, jakobinere 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
jakobineren
ubestemt form flertall
jakobinere
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[jakåbi:´nər]
ETYMOLOGI
etter fransk jacobin, avledet av Sanctus Jacobus, det latinske navnet på kirken St. Jacques i Paris, i strøket hvor dominikanermunkene
bygde sitt første kloster; jf. -er
BETYDNING OG BRUK
1
om eldre forhold
dominikanermunk
2
medlem av ytterliggående revolusjonær gruppe under den
franske revolusjon, som holdt møter i et gammelt jakobinerkloster
| jf. jakobinerklubb og girondiner
SITATER
-
[Napoleon] kunde gjøre kaal baade paa engelskmænd og jakobinere!
-
kampen mellem girondiner og jakobiner som like siden kongens død havde raset med stigende heftighet, endte med de sidstes seier
3
politikk, sjelden
ytterliggående revolusjonær