Det Norske Akademis Ordbok

jainisme

jainisme 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; jainismen
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
jainismen
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[dʒaini´smə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
trolig avledet av jaina med suffikset -isme
BETYDNING OG BRUK
religion
 strengt asketisk indisk religion, som stammer fra Buddhas tid
SITATER
  • han tilhørte jainismen, fikk jeg høre senere: den sekten som sterkest går inn for aldri å skade selv det minste liv
     (Paal Brekke En munnfull av Ganges 43 1962)
  • jainismen begynte som en hinduistisk reformbevegelse for 2500 år siden, men utviklet seg senere til en selvstendig religion
     (Torbjørn Færøvik India 174 1999)
  • jainismen har en bred litterær arv, mye av den skrevet på prakrit
     (Hallvard J. Fossheim Dialog 147 2022)
     | jf. prakrit