jahrzeit
substantiv
BØYNINGen; jahrzeit 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
jahrzeit
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ja:´r-tsait]
ETYMOLOGI
via jiddisk jahrzeit, fra middelhøytysk jarzīt 'årsdag', sammensatt av gammelhøytysk jār 'år' og zīt 'tid'
BETYDNING OG BRUK
(jødisk feiring av) årsdag for dødsfall