jabbe - Det Norske Akademis ordbok

jabbe

verb

MODERAT BOKMÅLjabbet, jabbet, jabbing

preteritum

jabbet

perfektum partisipp

jabbet

verbalsubstantiv

jabbing

FULL BOKMÅLSNORM

UTTALE[ja`b:ə]

ETYMOLOGI

lydord

BETYDNING OG BRUK

gå smått og slepende

; stabbe

SITATER

[småungene] jabbe op paa den nærmeste sten

(P.Chr. Asbjørnsen Norske Folke- og Huldre-Eventyr 194 1879)
endda har du intet paa butlen heller, hverken til mig eller ungen, her blaafrossen jabber?

(Hans E. Kinck Driftekaren 2 1908)
hun stod lidt og vented paa svar, saa snudde hun, jabbed nedover igjen

(Hans Aanrud Fortællinger I 127 1923)
han jabbet oppover mot huset med slitne gammelmannsskritt

(Levi Henriksen Snø vil falle over snø som har falt LBK 2004)

gå med korte, umarkerte skritt, tak

SITAT