Det Norske Akademis Ordbok

jøss

jøss 
interjeksjon
UTTALE[jøs:]Uttale-veiledning
VARIANTERjøsses (skjult jysses, jøssus)
ETYMOLOGI
uttaleform av Jesus
BETYDNING OG BRUK
1 
muntlig, brukt i utrop for å uttrykke forferdelse eller forferdet overraskelse
SITATER
  • jøss’, hvad er det!
     (Henrik Ibsen Vildanden 237 1884)
  • men Jøss’ da, – hvorledes er det du ser ud!
     (Henrik Ibsen Vildanden 215 1884)
  • Jøsses, – Jøsses. Den frøken West. Slig som hun kan snakke iblandt
     (Henrik Ibsen Rosmersholm 57 1886)
  • Jøss’, hvor ræd De gør mig da!
     (Henrik Ibsen Gengangere 89 1881)
  • Jøss, Jøss, for en ulykke!
     (Henrik Ibsen Gengangere 133 1881)
  • Jøss, hvor højtidelig du ser ud!
     (Henrik Ibsen Når vi døde vågner 96 1899)
  • «ih! – Jøsses! – Bitterdød!» raabte jomfru Cordsen, «fyr under stegovnen – Martha!»
     (Alexander L. Kielland Garman og Worse 43 1880)
  • jysses, det var han ikke sen med
     (Amalie Skram Samlede Værker III 613)
  • derefter saa han paa buksesælerne: «Aa, jøs da, det var greier det
     (Ragnhild Jølsen Samlede skrifter II 162)
  • jøss, for ukrestelige ting du spør om!
     (Sigurd Hoel Veien til verdens ende 30 1933)
  • [Beda] stortuter. Jøssus, nu kommer jeg også i bet. Sparker efter en pengeseddel
     (Herman Wildenvey Ringsgang 80 1910)
UTTRYKK
(i) jøsse navn
 (uttaleform av i Jesu navn)
1 
dialektalt, i bønn
 i Jesu navn
  • Markus [er] færdig med maten – jøssu navn tak og ammen –
     (Gabriel Scott Kilden 14 1918)
  • da Gud hjelpe mig i jøssenam!
     (Marcus Thrane Arbeidere, forén dere! 51)
2 
muntlig, i uttrykk for forferdelse eller forferdet overraskelse
 (Gud) bevares
  • jøssu navn er du her?
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter VII 54)
  • å jøssu nam, å skal vi gjøre da
     (Sigrid Undset Østenfor sol og vestenfor måne 17)
  • – I jøssenavn! Aa skulde han i banken ved nattestider
     (Tryggve Andersen Samlede fortællinger II 276)
  • – Men i Jøsse namn, å er’e for no’ med deg’a?
     (Jens Bjørneboe Den onde hyrde 90 1960)
  • «Men i jøssenamn, trur'i det er noen alminnelig sangforening her?»
     (Einar Rose Rose-boka 60 1941)
  • jøssu namn
     (Anders Saus Brødrene på Hundholmen 145 1977)
  • noen kjente henne sikkert igjen. I jøsse navn, det er Hedda Christine Foss!
     (Jan Kjærstad En tid for å leve 54 2021)
jøss/jøsses bevare meg
 | jøss/jøsses bevares
uttrykker forferdelse eller forferdet overraskelse, iblant med svekket betydning
 (Gud) bevares
  • ak jøssesbevare mig for en appetit han har
     (Elisabeth Cathrine Welhaven Fra Staden og Stranden 31 1870)
  • Jøss’ bevar’s
     (Henrik Ibsen Gengangere 12 1881)
jøssa meg
 | jøssameg
uttrykker overraskelse
  • [jeg] kikka inn på kjøkkenet. Jøssameg. Forfatter’n hadde virkelig skjerpa seg
     (Torbjørn Moen Rock, regn og varmvåte kyss 19 1990)
2 
muntlig, brukt i utrop for å bekrefte eller avkrefte en påstand
 selvfølgelig (ikke)
; naturligvis (ikke)
; (Gud) bevares
SITATER
  • Jøss’, Jensen, De kan da vel skønne, at det er mig, som spanderer
     (Henrik Ibsen Vildanden 4 1884)
  • «Har De noen gang vært inne i Stortinget også?» – «Joda, jøss»
     (Tidens Tegn. Lørdagsavisen 1934/35/5/4)
  • jøsses jo, det har jeg
     (P.Chr. Asbjørnsen Norske Folke- og Huldre-Eventyr 35 1879)
  • det er naturligvis ikke noget for slig en prins som du. Aa nei, jøsses, nei!
     (Vilhelm Krag Baldevin 35 1925)