Det Norske Akademis Ordbok

ivrighet

ivrighet 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
avledet av ivrig med suffikset -het
BETYDNING OG BRUK
sjelden
 det å være ivrig
; iver
SITATER
  • [han] ler i sin ivrighed
     (Henrik Ibsen En folkefiende 165 1882)
  • med ivrighed forfulgte han dette nye selvsyn stedse videre
     (Bernt Lie Mot Overmagt 79 1907)
  • den nervøse ivrighed, hvormed hun benyttede sin vifte
     (Aftenposten 17.09.1915/5 Stein Riverton)
     | fra kjellerføljetongen «Tindebestigerklubben»