itinerarium
substantiv
BØYNINGet; itinerariet, itinerarier 
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
itinerariet
ubestemt form flertall
itinerarier
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[itinera:´rium]
VARIANTitinerar
ETYMOLOGI
fra senlatin itinerarium 'reiseberetning; reiserute', til iter 'reise'; jf. tysk Itinerar, Itinerarium, engelsk itinerary, fransk itinéraire
BETYDNING OG BRUK
1
om eldre forhold, særlig i middelalderen
reisehåndbok med beskrivelse og/eller kart over steder,
severdigheter på en bestemt rute
SITATER
-
efter abbed Nikolas’s gamle islandske itinerarium … regnes der over 46 dagsrejser fra Aalborg i Danmark til Rom
-
denne stedfæsting … som er den røde traad i al geografi, strækker sig helt fra den opdagelsesreisendes itinerar gjennom opmaalingens kartlægning til videnskapsmandens studium og fremlæg(Naturen 1918/152)
2
kart over reisevei
; reiserute
SITATER
-
vi skal følge en bestemt reiserute. I gammel tid ble slike ruter ofte kalt «itinierarier»
-
vårt itinerarium spenner over et veistykke på 40–50 mil