istme
substantiv
BØYNINGen; istmen, istmer 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
istmen
ubestemt form flertall
istmer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[i`stmə]
ETYMOLOGI
fra gresk isthmos 'nes, eid'; særlig brukt om eidet
ved Korint, som forbinder Peloponnes med fastlandet
BETYDNING OG BRUK
geografi, sjelden
trang passasje
; innsnevring
; eid
SITAT
-
det strålende lys over det greske landskap, isthmen, nessene, buktene, øene og det blå hav