israeler
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; israeleren, israelere 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
israeleren
ubestemt form flertall
israelere
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[isra-e:´lər]
ETYMOLOGI
avledet av stedsnavnet Israel,
med suffikset -er
BETYDNING OG BRUK
person fra Israel
; innbygger av Israel
SITATER
-
[den nye] statens (Israels) borgere skal kalles «israelere» og ikke «israelitter»(Aftenposten 1948/227/1/2)
-
konfrontasjonen mellom israelerne og araberne