isracing
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; isracingen, isracinger 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
isracingen
ubestemt form flertall
isracinger
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[i:`sresiŋ]
ETYMOLOGI
fra engelsk iceracing 'istevling'
BETYDNING OG BRUK
idrett
motorsykkelløp på rund, islagt bane, hvor hjulene er utstyrt
med pigger
SITAT
-
Oslo inviterer til stort internasjonalt stevne i isracing(Aftenposten Aften 14.03.1990/9)