Det Norske Akademis Ordbok

ispilker

ispilker 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; ispilkeren, ispilkere
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
ispilkeren
ubestemt form flertall
ispilkere
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
annet ledd avledet av pilke med suffikset -er
BETYDNING OG BRUK
person som driver ispilking
SITAT
  • enkelte ispilkere har prøvd lykken utenfor Jessnes-stranda
     (Knut Faldbakken Ormens år 235 1993)