isokron
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; isokronen, isokroner 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
isokronen
ubestemt form flertall
isokroner
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[isokro:´n]
ETYMOLOGI
BETYDNING OG BRUK
fysikk
linje mellom punkter hvor et fenomen viser seg samtidig