isogloss
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; isoglossen, isoglosser 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
isoglossen
ubestemt form flertall
isoglosser
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[isoglå´s:]
ETYMOLOGI
innlånt, jf. tysk Isoglosse, engelsk isogloss; til gresk isos, se iso-, og glossa 'språk,
språklig enhet'
BETYDNING OG BRUK
språkvitenskap
grenselinje for utbredelsen av et dialektfenomen
EKSEMPEL
-
et dialektkart med isoglosser