ismailitt
substantiv
BØYNINGen; ismailitten, ismailitter 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
ismailitten
ubestemt form flertall
ismailitter
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ismaili´t:]
ETYMOLOGI
avledet av mannsnavnet Ismail med
suffikset -itt, etter imamen Ismail Ibn Jafar (død 761) som tilhengerne tror vil gjenoppstå
BETYDNING OG BRUK
medlem, tilhenger av et sjiamuslimsk parti