isbil substantiv BØYNINGen; isbilen, isbiler genus maskulinum ubestemt artikkel en bestemt form entall isbilen ubestemt form flertall isbiler FULL BOKMÅLSNORM UTTALE[i`sbil] VARIANTisbile ETYMOLOGI annet ledd muligens samme ord som bild; jf. dansk isbil, svensk isbill; jf. også bile BETYDNING OG BRUK stokk med jernspiss til å hugge hull i is med ; ispil | jf. isøks SITAT alle mødte frem med stænger, hager, isbiler og øxer (Nicolai Ramm Østgaard En Fjeldbygd 36 1852)