isaurer
substantiv
BØYNINGen; isaureren, isaurere 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
isaureren
ubestemt form flertall
isaurere
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[isæu´rər]
ETYMOLOGI
avledet med suffikset -er av stedsnavnet Isauria; navn på landskap i
oldtidens sørlige Lilleasia, på nordsiden av fjellet Taurus i dagens
Tyrkia
BETYDNING OG BRUK
historie
person som kommer fra Isauria
SITAT
-
som tilnavndet var keiser Leo III Isaureren som i 726 åpnet striden [om ikonenes betydning]