isagoge
substantiv
BØYNINGen; isagogen, isagoger 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
isagogen
ubestemt form flertall
isagoger
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[isago:`gə]
ETYMOLOGI
fra gresk eisagoge 'innledning'
BETYDNING OG BRUK
især teologi, filosofi, om
eldre forhold
innledning til, innføring i en vitenskap, et studium