irvingianer
substantiv
BØYNINGen; irvingianeren, irvingianere 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
irvingianeren
ubestemt form flertall
irvingianere
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ørviŋgia:´nər]
ETYMOLOGI
avledet med suffikset -aner av etternavnet Irving, etter den skotske presten Edward
Irving (1792–1834) som sluttet seg til bevegelsen
BETYDNING OG BRUK
kirkehistorie
medlem av kirkesamfunn, bevegelse som vokste frem i London
etter napoleonskrigene (som hadde medlemmer også i Norge), og som
særlig la vekt på læren om Kristi snarlige gjenkomst og den siste
dom
; tilhenger av irvingianismen
SITAT
-
han [gikk] over til irvingianerne og havde helligdag baade lørdag og søndag og vented tusenaarsriget med det allerførste