irokeser
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; irokeseren, irokesere 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
irokeseren
ubestemt form flertall
irokesere
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[iroke:´sər]
ETYMOLOGI
fra fransk iroquois, omdannelse av et ord i algonkin med betydningen 'virkelige huggormer'; avledet med suffikset -eser
BETYDNING OG BRUK
person som tilhører en stammegruppe hos urbefolkningen
i det østlige Nord-Amerika
SITATER
-
irokesernes skove(Henrik Wergeland Samlede Skrifter V,1 429)
-
engelskmenn og kolonister søkte støtte hos [algonkinernes] fiender, irokeserne