ireniker
substantiv
BØYNINGen; irenikeren, irenikere 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
irenikeren
ubestemt form flertall
irenikere
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ire:´nikər]
ETYMOLOGI
BETYDNING OG BRUK
person som opptrer som fredsstifter eller megler, særlig
i religiøse spørsmål
SITATER
-
[sogneprest NN] var en utpreget ireniker, en fredens mann, som holdt seg utenfor alle stridigheter både på det kirkelige og politiske område(Aftenposten 1959/553/7/1)
-
i sin selvbiografi omtaler [teologiprofessor Olaf Moe] seg selv som ireniker