ipso facto
adverb
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[i´pso fa´kto]
ETYMOLOGI
fra latin ipso facto 'ved selve handlingen', ablativ av ipsum factum
BETYDNING OG BRUK
litterært, sjelden
av det (nettopp nevnte) faktum i seg selv
; som en direkte, logisk følge (av det nettopp nevnte)