ipso facto
adverb
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[i´pso fa´kto]
ETYMOLOGI
fra latin ipso facto 'ved selve handlingen', ablativ av ipsum factum
BETYDNING OG BRUK
litterært
av det (nettopp nevnte) faktum i seg selv
; som en direkte, logisk følge (av det nettopp nevnte)
SITAT
-
[jeg] jobbet noen år som spesialrådgiver og seniorkonsultent for næringslivet før jeg tok imot et fulltids professorat ved UiB. Og ipso facto havnet jeg her hos dere!(Janne S. Drangsholt Winterkrigen 11 2018)