involusjon
substantiv
BØYNINGen; involusjonen, involusjoner 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
involusjonen
ubestemt form flertall
involusjoner
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[involuʃo:´n]
ETYMOLOGI
fra latin involutio (genitiv involutionis), til involvere 'innhylle; rulle, styrte inn'; jf. involvere
BETYDNING OG BRUK
medisin
tilbakedannelse eller tilbakegang av et organ eller av
vev
EKSEMPEL
-
livmorens involusjon etter en fødsel