invokasjon
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; invokasjonen, invokasjoner 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
invokasjonen
ubestemt form flertall
invokasjoner
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[invokaʃo:´n]
ETYMOLOGI
fra latin invocatio (genitiv invocationis), verbalsubstantiv til invocare 'påkalle, tilkalle, anrope'
BETYDNING OG BRUK
påkallelse
; bønn
SITAT
-
i Tibullus' hender blir dette en invokasjon av Apollo som legegud, en invokasjon som bringer den trivielle sykdommen opp på et majestetisk plan