investitur
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; investituren, investiturer 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
investituren
ubestemt form flertall
investiturer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[investitu:´r]
ETYMOLOGI
fra middelalderlatin investitura, til latin investire, grunnbetydning 'ikle, kle, dekke'; beslektet med investere
BETYDNING OG BRUK
om eldre eller utenlandske forhold
høytidelig innsettelse i (geistlig) embete eller fyrsteverdighet
SITATER
-
denne ubeslutsomhet viser sig endvidere, hvor det gjælder at tildele investitur, han lover godt til alle hold
-
[det blir] færre gjester enn ved forrige investitur i 1911 da den nåværende Hertugen av Windsor ble innsatt som prins av Wales(Dagbladet 1969/90/10/2)