invalid
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; invaliden, invalider 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
invaliden
ubestemt form flertall
invalider
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[invali:´d]
ETYMOLOGI
substantivering av invalid (adjektiv)
BETYDNING OG BRUK
kan nå oppfattes støtende
person med (fysisk) funksjonsnedsettelse
| jf. krigsinvalid
SITATER
-
mindre fæstninger anbetroes officerer af denne beskaffenhed, ja endog invalider(Henrik Wergeland Samlede Skrifter VI,1 164)
-
en invalid fra krigen
-
hun kan gå selv. Hun er ingen invalid
-
for å fjerne tiggere, omstreifere, invalider og gatebarn fra det offentlige rom ble det opprettet et allmennhospital