Det Norske Akademis Ordbok

inuitt

Likt stavede oppslagsord
inuitt 
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; inuitten, inuitter
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
inuitten
ubestemt form flertall
inuitter
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[inui´t:], [i´n:uit]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra grønlandsk inuit 'mennesker', flertall av inuk
BETYDNING OG BRUK
også fagspråk
 medlem av et av polarfolkene på Grønland, i Nord-Canada og Alaska (som snakker et inuittisk språk)
SITATER
  • eskimoernes benævnelse paa sig selv; «innuit» betyder egentlig «menneske»
     (Otto Sverdrup Nyt Land I 115 1903)
     | i fotnote med forklaring av ordet innuit
  • i dag må en inuit arbeide i to og et halvt år før han får samme lønn som en utenlandsk kollega
     (Dagbladet 1977/233/6/3–4)
  • inuiter, polynesere og andre for meg ukjente og eksotiske folkeslag
     (Espen Haavardsholm Store fri 184 1983)
  • alt mens de rodde inn mot land samlet det seg inuitter på stranden for å ta dem imot
     (Carl Emil Vogt Fridtjof Nansen LBK 2011)
  • han trosset inuittenes råd på Østgrønland om å legge bi og vente til været ble bedre
     (Carl Emil Vogt Fridtjof Nansen LBK 2011)
  • blant inuitter, og i en del melanesiske samfunn, forekommer det fremdeles at man gnir nesene mot hverandre [når man hilser]
     (Thomas Hylland Eriksen Syv meninger med livet 32 2022)