intubasjon
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; intubasjonen, intubasjoner 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
intubasjonen
ubestemt form flertall
intubasjoner
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[intubaʃo:´n]
ETYMOLOGI
verbalsubstantiv til intubere
BETYDNING OG BRUK
medisin
innføring av et rør i en kanal i kroppen, oftest gjennom
svelget og strupehodet ned i luftrøret (ved narkose eller dyp bevisstløshet,
for at luftveiene skal holdes åpne)
SITAT
-
under intubasjon føres en slange ned i halsen og til lungene for å tilføre oksygen(Finnmarken 22.11.2012/18)