Det Norske Akademis Ordbok

introspeksjon

introspeksjon 
substantiv
BØYNINGen; introspeksjonen, introspeksjoner
UTTALE[introspekʃo:´n]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra latin introspectio (genitiv introspectionis), verbalsubstantiv til introspicere 'betrakte'; se intro-
BETYDNING OG BRUK
litterært, psykologi
 iakttagelse og studering av eget sjelsliv
; selvbetraktning
 | til forskjell fra ekstrospeksjon
SITATER
  • de kristne eksistensialister … uttrykker sig … helst i dagbok- eller essay-form, den systematiske fremstillingsform trer i bakgrunnen. Deres vei er introspeksjonens
     (A.H. Winsnes Jacques Maritain 26 1957)
  • Gud er ånd, derfor er introversjon og introspeksjon den eneste tilgangen til ham
     (Trond Berg Eriksen Augustin 171 2000)
  • evnen til fordypning, konsentrasjon og introspeksjon ser ut til å bli redusert, også på sikt, av nettbruk og multitasking
     (Aftenposten 04.06.2011/1/43)