introjeksjon
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; introjeksjonen, introjeksjoner 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
introjeksjonen
ubestemt form flertall
introjeksjoner
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[introjekʃo:´n]
ETYMOLOGI
fra tysk Introjektion; betegnelsen lansert i 1909 av den ungarske psykoanalytikeren Sándor
Ferenczi (1873–1933), og dannet etter mønster av (og som motstykke
til) Projektion; se projeksjon; jf. intro-
BETYDNING OG BRUK
psykologi
det å introjisere
; noe som er blitt introjisert
SITATER
-
en gradvis introjeksjon av det gode [som terapeuten] representerer finner sted(Tidsskrift for Norsk psykologforening 1982/598)
-
karismatisk lederskap hos Freud … består i den hypnotiske introjeksjonen av fører-skikkelsen i det egne [jeg-ideal](Arr 1990/nr. 3/31)