"intransitivt verb"

2 treff

• intransitiv

  adjektiv som ikke kan ha (direkte) objekt knyttet til seg jf. indre objekt ...

• be-

  prefiks jf. bese, beskjære, jf. bebygge, beføle, besvare, besynge, jf. bebo, befingre, betvile, jf. benekte, jf. beriktige, berolige, jf. befolke, bemanne, bebrillet, behor...

Viser treff 1 til 2 av 2 totalt