intransigent
adjektiv
BØYNINGintrasigent 
nøytrum
intrasigent
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[intransige´nt]
ETYMOLOGI
fra spansk Los Intransigentes, navn på et ytterliggående venstreparti 1873, av in- og latin transigens (genitiv transigentis),
presens partisipp av transigere (verb) 'komme overens'
BETYDNING OG BRUK
særlig politikk
uforsonlig
; urokkelig
; ubøyelig
; steil
SITAT
-
den glødende og intransigente patriotisme som Oden til Metz gir uttryk for