intitulere
verb
MODERAT BOKMÅLintitulerte, intitulert, intitulering 
preteritum
intitulerte
perfektum partisipp
intitulert
verbalsubstantiv
intitulering
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[intitule:´rə]
ETYMOLOGI
via fransk intituler, av middelalderlatin intitulare, av in- og titulare 'forsyne med overskrift, innledning'
BETYDNING OG BRUK
litterært, foreldet
forsyne eller utstyre med tittel eller overskrift
SITAT
-
en i Rigsarkivet beroende katalog, der er intituleret: «Fortegnelse over de i kancelliet approberede tilendeforretninger»(Henrik Wergeland Samlede Skrifter V,2 411)