intethet - Det Norske Akademis ordbok

intethet

substantiv

MODERAT BOKMÅLen; intetheten, intetheter

genus

maskulinum (femininum)

ubestemt artikkel

bestemt form entall

intetheten

ubestemt form flertall

intetheter

FULL BOKMÅLSNORM

ETYMOLOGI

avledet av intet med suffikset -het; jf. middelalderlatin nullitas

BETYDNING OG BRUK

litterært

det å være intet

; det at det ikke finnes noe av betydning, verdi

; tomhet

SITATER

aldrig staar ens egen intethed tungere for en end naar man saaledes i en menneskelig … stræben og virken kan see sig i speil

(Halfdan Kjerulfs dagbøker for årene 1833, 1840, 1850, 1851 189)
af hadet gror intetheden

(Ragnhild Jølsen Samlede skrifter II 112)
holde intetheten på avstand

(Finn Carling Forstenede øyeblikk LBK 2000)
det beste ved søvnen var den absolutte intetheten

(Finn Carling Gjenskinn LBK 1994)
bedøvelsen etterlot et gapende hull av intethet i underlivet hans

(Anne B. Ragde Dr. Zellwegers gave LBK 2002)

1.1

sjelden

intetsigende, meningsløs ytring

; meningsløshet

SITAT

solbrune tullinger som lirer av seg intetheter

(Pedro Carmona-Alvarez Rust LBK 2009)

litterært

evighet(en), død(en) tenkt som tomhet

SITATER

[det ville] være fint å ha en venn til å hjelpe meg inn i intetheten

(Kjell Askildsen Thomas F’s siste nedtegnelser til almenheten 74 1983)
smerten i forbindelse med det å dø er jeg ikke … redd for … Det er intetheten som skremmer meg

(Finn Carling Dagbok til en død LBK 1993)
jo nærmere han kom døden … desto mer ubegripelig ble intetheten

(Finn Carling En annen vei LBK 1996)