intertrigo
substantiv
BØYNINGen; intertrigoen, intertrigoer 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
intertrigoen
ubestemt form flertall
intertrigoer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[intərtri:´go]
ETYMOLOGI
BETYDNING OG BRUK
medisin
hudsykdom med rødhet, kløe, svie og ofte væske på hudpartier
som ligger mot hverandre